WHO - en moralsk krise på et globalt plan

Når vi tenker på helse, tenker vi ofte på hva vi putter i kroppen vår i form av mat, og hvor mye mosjon vi får.

Noen ser på god helse, kun som et fravær av sykdom. Dette synet tjener legemiddelindustrien på. De har sine produkter å selge, og - la oss være ærlige - hvis folk er syke, så tjener industrien mer penger.

Men god helse, mentalt og fysisk, består av mer enn å være frisk. Det er mange faktorer som spiller inn. Mat og mosjon er viktig, men forskning viser at sosial omgang og det å ha et mål i livet, også bidrar til at man er i god form.

En internasjonal organisasjon med tette bånd til legemiddelindustrien, legger nå til rette for at produktene til deres sponsorer kan bli de eneste man kan ta under en helsekrise. På den måten fjernes både friheten til å velge hva slags behandling man vil ha, og forståelsen av helse som noe helhetlig, som ikke kun finnes i en pille eller et sprøytestikk.

Brutte forbindelser

Journalisten Johann Hari var i mange år hektet på antidepressiva. Pillene hjalp ham med å overkomme den kjemiske ubalansen i hjernen, ble han fortalt - den medfødte ubalansen som bidro til at han var deprimert og hadde angst.

Men han måtte stadig ha høyere og høyere doser. Terapeuten hans påpekte etter mange år, at han egentlig ikke virket noe lykkeligere.

I boka ´Lost Connections´ etterforsker Hari teorien om at kjemisk ubalanse skaper depresjon, og viser hvordan legemiddelprodusenter bruker denne teorien som en unnskyldning for å kunne selge psykofarmaka. Den egentlige kuren finnes andre steder. Og Hari startet å lete.

Boka er et dypdykk i studier om psykisk helse, og Hari utforsker selv resultatene forskerne har kommet frem til.

Natur, sosial omgang, en mening med arbeidet man gjør, og tro på fremtiden - alt kan være like viktig for den fysiske og mentale helsen, som maten og mosjonen du får.

Verdens helseorganisasjon (WHO) er inne på det, når de definerer helse som «en tilstand av fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære, og ikke bare fravær av sykdom eller lidelser».

(https://sml.snl.no/helse)

Mistet grepet

Sett utifra dette perspektivet, mistet organisasjonen kanskje litt grepet i perioden 2020-2023, da de definerte utbruddet av Covid-19 som en global helsekrise, og det meste man foretok seg på et globalt plan, gikk ut på å bekjempe et virus.

Økonomi, sport, utdanning, sosial omgang, menneskerettigheter - alt ble satt på vent eller begrenset i kampen mot Covid-19. Til og med behandlinger for andre typer sykdommer ble utsatt. Mange fikk mentale lidelser som depresjon og angst, noen tok til og med selvmord.

Man kan også få inntrykk av at WHO tror at man kun kan få god helse gjennom en sprøytespiss. Å bringe vaksiner til verdens befolkning, ser ut til å være deres overordnede mål. Stemmer fra innad i organisasjonen har lenge kritisert retningen WHO har beveget seg i.

(https://www.politico.eu/article/bill-gates-who-most-powerful-doctor/)

På 80-tallet ble WHO nødt til å ta imot donasjoner av private sponsorer, da budsjettet deres ble fryst, under press fra Reagan-administrasjonen i USA.

Blant de private sponsorene var også «farmasøytiske giganter som GlaxoSmithKline og Novartis. I årenes løp har Bill & Melinda Gates Foundation hevet seg over resten blant de private ekstrabudsjettgiverne: På 2010-tallet var den blitt WHOs nest største giver, og sto for rundt 10 % av alle midler,» skrev Thomas Fazi i sin artikkel «Hvordan WHO ble tatt til fange». (https://steigan.no/2023/03/hvordan-who-ble-tatt-til-fange/)

Og de frivillige bidragene fra private parter, er ofte øremerket til et bestemt formål.

Endringer i IHR godkjent

Nå har WHO strammet grepet om verden. I månedsskiftet mai-juni i fjor, ble de nye endringene i de internasjonale helsereguleringene (IHR) vedtatt. Norge hadde 10 måneder på å avvise de nye endringene. Dette måtte gjøres innen 19. juli i år.

(https://steigan.no/2025/07/whos-endringer-i-de-internasjonale-helsereguleringene-vedtas-i-dag/)

Organisasjonen skal lettere kunne erklære en helsekrise, og anbefale medlemslandene tiltak og restriksjoner. (Grensen mellom «anbefalinger» og «krav» er ikke helt tydelig - det skal også opprettes en compliance committee, som følger med på om landene gjennomfører WHOs krav.)

Samtidig skal WHO kunne bestemme hvilke vaksiner eller medisinske behandlinger som skal til for å gjøre et globalt helsepass gyldig. Helsepasset kan da brukes for å krysse landegrenser under en krise.

(En mer omfattende liste over hva endringene vil innebære, kan leses i slutten av dette innlegget.)

Endring av det norske lovverket

Det er WHO selv som definerer om en situasjon er en helsekrise eller ikke. Den avgjørelsen tar generalsekretæren.

Også i Norge har lovverket blitt endret slik at én mann i ett departement skal kunne avgjøre hvilke tiltak som skal innføres under en helsekrise. Det skjedde i januar 2024, da Stortinget stemte for endringer i smittevernloven.

https://steigan.no/2023/12/nar-demokratiet-svekkes-ma-folket-vekkes/

Interessekonflikt i WHO

De private sponsorene til WHO, står i en posisjon hvor de kan komme til å tjene på hvilken medisinsk behandling som er godkjent i helsepasset, og om det blir erklært en global helsekrise.

Fra å berøre mange forskjellige livsområder, har helse blitt noe som kun dreier seg om å få bukt med virus og bakterier, og hindre smitte, sykdom og død, for enhver pris. De gamles ønsker om å få være med sine nærmeste, de siste årene av sine liv, ble brutalt oversett under Covid-19. Mennesker ble stengt inne i karantene og isolasjon, de ble oppfordret til å holde avstand, unngå berøring, og holde seg inne. Alle andre deler av livet ble neglisjert, i kampen mot viruset med en dødelighet på 0,12 prosent for den generelle befolkningen. «For personer under 39 år derimot er risikoen helt nede på 0,0022 prosent,» skrev FHI i sin risikovurdering. 30. november 2020. De fleste av dem som døde var over gjennomsnittlig levealder. Medianalderen var 84 år.

Norske myndigheter og WHO ser fortsatt på lockdown som den beste måten å håndtere virus. Til tross for advarsler fra fagfolk innen helse, som påpeker de negative konsekvensene.

Nå vil WHO gjøre denne typen håndtering enklere å ty til ved neste pandemi.

Ja, det er krise. En moralsk krise.

Frihet til å velge selv

Utgangspunktet for hvert enkelt menneskes helsebehandling, må være en frihet til å kunne bestemme selv hvilke produkter de vil ta eller ikke. Det valget skal ikke presses frem gjennom et sertifikat som tvinger dem til å velge mellom å delta i samfunnet, jobbe, gå på skole, reise eller møte andre mennesker, eller å ta en eksperimentell genbehandling.

Vi kan ikke falle for den samme løgnen som ble servert oss i 2020. Neste gang må vi være kritiske fra start, møte tiltak med spørsmål, tørre å snakke fritt, være sosiale, og sivilt ulydige om vi må.

***

Endringene i de internasjonale helsereguleringene

Terapeut Ingvild Eskeland delte disse punktene på FB, og krediterte Malue Montclaire for å ha samlet dem. Jeg ser et par, små feil, men de er ubetydelige. Istedenfor å endre teksten, merker jeg punktene med (*) og en kommentar i bunnen, til jeg har fått avklart hva som er riktig.

1. WHO har enerett på å erklære en internasjonal helsekrise (PHEIC)

Art.12:

WHOs generaldirektør har rett til alene å erklære en «Public Health Emergency of International Concern (PHEIC), uansett om det berørte land er enig.

Medlemslandene kan ikke nedlegge veto, og WHOs beslutning er gjeldende for alle.

PHEIC er ikke klart definert og avgrenset. Tiltak kan igangsettes etter generaldirektørens forgodtbefinnende alene.

2. Landene forplikter seg til å følge WHOs anbefalinger.

Art.42:

Medlemslandene skal implementere WHOs anbefalinger «uten unødige forsinkelser». Tidligere formulering: at anbefalinger er ikke-bindende, er fjernet. *

Art.18:

WHO bestemmer spesifikke tiltak og kan gi anbefalinger om blant annet karantene, reiserestriksjoner, medisinske undersøkelser, vaksinasjon, vaksinetvang, nedstengninger, overvåkning.

Nasjonale myndigheter mister mulighet til å selv utforme og avgjøre hva slags helsetiltak som er hensiktsmessige og forholdsmessige i krisesituasjoner. Samer, japanere, steppefolk og folk i New York skal følge regler bestemt i Geneve - av i prinsippet - en mann.

3. Opprettelse av en ny overvåkningsmekanisme og byråkrati

Art.13A:

Pålegger landene:

a. Opprette nasjonale kontaktpunkter

b. Stille data til rådighet for WHO (sensitiv informasjon)

c. Gi WHO adgang til berørte områder

d. Implementere WHOs instruksjoner

WHO får slik direkte adgang og innflytelse over et lands interne helsesystemer og beredskap - uten å skulle behandles av de nasjonale parlamenter/storting.

4. Endringer av definisjoner og fjerning av formuleringer som omhandler nasjonal suverenitet og menneskerettigheter.

Art.1(Definisjoner)

Begreper som «temporary recommendations», «public health emergency» og «affected Area» defineres med WHO som avgjørende myndighet.

Tidligere formuleringer som «with full respect for the dignity; human rights and fundamental freedoms of persons» er fjernet. *

WHO settes i sentrum for normgiver og beslutningstager uten eksplisitt garanti for nasjonale befolkningers rettigheter og staters selvbestemmelse.

5. Manglende nasjonal godkjennelsesprosedyre

Endringene trer automatisk i kraft 12 måneder etter vedtak, med ´mindre et land aktivt motsetter seg. *

Trass mulighet for innføring av ekstremt inngripende tiltak er det ingen krav til nasjonal folkeavstemning, høring eller parlamentarisk godkjennelse.

Avgjørende overdragelse av myndighet skjer uten demokratisk forankring eller folkets samtykke.

Konklusjon:

Selvom det ikke uttrykkes eksplisitt at suverenitet avgis, innebærer de foreslåtte endringene at WHO

- treffer bindende avgjørelser under helsekriser

- gis autoritet til å utstede og håndheve instruksjoner

- kan få tilgang til nasjonale data og territorier

- operere uten krav om nasjonal godkjennelse

Dette utgjør i praksis en overføring av nasjonal selvbestemmelse til en internasjonal organisasjon helt uten demokratisk legitimitet.

Endringene trådte i kraft midt i nordmenns og stortingets ferietid - den 19.7.25 om ikke Norge aktivt motsetter seg dette.

Her er mine kommentarer:

• At anbefalingene skulle være «ikke-bindende» ble til slutt ikke endret.

• Formuleringen «with full respect for the dignity; human rights and fundamental freedoms of persons» ble heller ikke tatt vekk.

• Endringene trer automatisk i kraft 10 måneder etter vedtak, ikke 12.